Innspurten til sommerferien har ikke skuffet når det kommer til engasjerende lesestoff om kjønnsroller og kvinnens plass i dagens samfunn.
Denne gang aktualisert av fenomenet tradwife – den glamorøse framstilling og fortolkning av 1950-tallets husmor, i dag presentert på de sosiale flater av de ressurssterke få, på andre siden av dammen.
Ulike kristne stemmer har hengt seg på i kristenpressen, ja til og med nådde det rikspressen når to av Krfs offentlige ansikter skulle signalisere sin uenighet. Det er duket for både puls og popcorn!
Ikke gjenkjennelig
Jeg mener selve fenomenet tradwife slik det presenteres av Insta-influencerne, selvsagt ikke er løsningen for dagens kvinner. Det er bare toppen av middelklassen eller høyere som kan forsøke å realisere et slikt posht glansbilde, som forrige århundrets kvinner neppe ville gjenkjent seg i.
På andre siden virker det smått utrolig når enkelte tar til barrikadene og vil undergrave at denne trenden på samme tid setter fokus på et smertepunkt i dagens samfunn: uniformeringen av kjønnene har gått for langt og ulikhetene blir undergravd. De store taperne er selvsagt alle, men særlig kvinnene selv – jobber like mye som «gutta» der ute og «supermamma» her hjemme.
Det tredje skiftet
En kommer vanskelig unna at «det tredje skiftet» faller som oftest på mor. 1960-tallets feminisme har vært en samfunnsapplaudert gave til kvinnene, men medaljen viser seg å ha en større bakside enn framside.
I dette klima står noen kvinnelige stemmer fram og påpeker med rette svakheter ved tradwife-trenden, men i samme tak kaster en også over bord bibelske oppfordringer om ulikheter og underordning mellom kjønnene. På den andre siden virker noen ukritisk å lese tradwife som en bekreftelse på bibelsk lære. Jeg tror begge står i fare for å bomme!
Kirken i Romerriket
Jeg vil foreslå at den kristne kirke verken er primært konservativ eller progressiv. La oss ta kirken i Romerriket som eksempel. Den kom med en revolusjonerende seksualetikk: menn skulle ikke lenger ha sex med prostituerte, slaver eller andre, men bare med sin ene kone innenfor ekteskapet. Uhørt i sin samtid.
Hustruene frydet seg og flokket til troen i hopetall. Dette var ikke «tradisjonelt», tvert imot ytterst «radikalt». Med tiden ble den kristne læren Vestens standard og derfor i dag forstått som tradisjonelt og konservativt.
Forpliktet på sannheten
Mitt poeng – både kirken og den enkelte kristne, er forpliktet på sannheten. Noen ganger vil den framstå som noe klassisk, konservativt og tradisjonelt, mens andre ganger som banebrytende progressivt og radikalt. Det i seg selv er totalt likegyldig.
Det som betyr noe er om det vi tenker, tror, taler og tar valg ut ifra, er i samsvar med hva Gud sier er sant og dermed godt for våre liv!
Granske Skriften
Når det gjelder tradwife – måtte vi verken hoppe på toget av dystopi eller utopi, men heller gjøre som de troende i Berøa: «Jødene der hadde et edlere sinn enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte.» (Apg 17,11)
Skriften, ikke sosiale medier eller samtidens kvinnebevegelser, leder oss til sannhet. Måtte vi få et kristent sinn, slik at vi kan leve et kristent liv og slik vise vei til en bedre historie for både kvinne, mann og familie i all sin utfyllende ulikhet.
Vi er forpliktet til sannheten!
(Publisert i Dagen)
