Den 10. september 2025 vil skrive seg inn i generasjonsminnet til den unge generasjonen. Gjennom det ondskapsfulle og feige drapet på den kristne formidleren og konservative strategen Charlie Kirk, ble en hel verden rystet.
I kjølvannet av hans bortgang har reaksjonene avslørt hvor delt vårt Vesten er. Hvordan ulike fortolkninger om virkeligheten kjemper mot hverandre. Mye har vært sagt. Mye burde ikke ha blitt sagt. Utrolig nok står hans enke fram og viser vei midt i det vonde – når hun i ektemannens minnestund sier om drapsmannen: «Jeg tilgir ham».
Evangeliets kjerne
Som et ekko av vår Herre Jesu egne ord på korset – blir vi alle tatt til kjernen av evangeliet. Hjerteslaget i den kristne troen. På samme måte som Gud har tilgitt oss i Kristus, kalles vi til å vise den samme godhet mot hverandre. De korte, men kraftfulle ordene fra Kolosserbrevet minner oss: «Slik Kristus tilga dere, skal også dere tilgi.»[1]
Den umiddelbare menneskelige respons i møte med urett, er ønske om hevn og gjengjeldelse. Ikke bare «øye for øye» – men får vi muligheten til å gi dobbelt igjen, gjør vi gjerne det. Både våre egne liv og daglige nyhetssendinger viser oss hvordan dette skaper endeløst med smerte. Jesu kontraintuitive ord er mer ubehagelig for det falne mennesket enn alt annet: «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som ondskapsfullt utnytter og forfølger dere.»[2] Sannheten er at dette er den eneste veien ut av syklusen av hevn, hat og helvete på jord.
Berørte bødler
Den kristne kirke har på sitt beste levd ut evangeliets radikale nåde. Tradisjonen forteller at ved apostelen Jakobs henrettelse. Ble hans bøddel så berørt av hans frimodige tro og tilgivelse, at han selv bekjente seg som kristen og ble halshogd med ham. Det fortelles at før biskop Polykarp ble brent levende, var tilskuerne rystet over hvordan han bad for og tilgav sine bødler.
Nærmere hendelser fra vår tid er arbeidet til Desmond Tutu i Sør-Afrika. Hvor oppgjøret med apartheid skulle erkjenne og navngi urett, men veien videre kunne ikke være hat, men tilgivelse. På samme måte var borgerrettighetsbevegelsen til King på sitt beste når den vektla ikkevold og overbærenhet, i møte med ondskapsfull undertrykkelse mot de fargede.
Den avdødde rabbineren Jonathan Sacks har sagt noen treffende ord: «Valget menneskeheten står overfor i enhver tid, er mellom ideen om makt og ideenes makt.» Tyngdekraften i en verden under synd, vil alltid være å søke sin vilje ved kjærlighet til makten. Den kristne veien – og den krevende veien – er alltid den av kjærlighetens makt.
Vendepunkt
Enken til Charlie Kirk beskrev følgende av mannens bortgang: «Etter at Charlie ble drept, så vi ikke vold, vi så ikke opptøyer, vi så ikke revolusjon. I stedet så vi vekkelse, med noen som åpnet en Bibel for første gang på et tiår. Vi så folk be for første gang siden de var barn, vi så folk gå til gudstjeneste for første gang i hele sitt liv.»
Måtte det ut av det vonde, komme vekkelse. En vekkelse av tilgivelsens triumf til legedom for våre splittede samfunn. Fremfor alt en vekkelse for den enkelte fra mørke til lys, død til liv – fra et liv i synd, til et liv med Jesus.
Måtte dette være Vestens vendepunkt!
(Publisert i Dagen)
[1] Kol 3,13
[2] Matt 5,44
