Den kristne kirke har påvirket sin samtid mest når den har vitnet om en bedre historie.

Kristendom uten kors, vil alltid gi et blodfattig evangelium.

Eneste vei ut av syklusen av hevn, hat og helvete på jord.

En linje har blitt krysset. En oppvåkning finner sted. Vendepunktet er her. Det er tid for tydelig tro!

Alle kristne ledere får i løpet av livet valget om de vil være en byste i fortiden, eller en del av Guds bevegelse i framtiden!

Livet består av mange nyanser. Mellomposisjoner er ofte den vise veien. Det finnes imidlertid kristne sannheter som er eksklusive og utelukker slike mellomløsninger.

Hva er grunnlaget for den kristne enheten?

På samme måte som våre foreldre tok seg av oss i barne- og ungdomsår, forventes vi å gi tilbake.

Sårene av kristen sexforkynnelse så svinnende små sammenlignet med der hvor skoen virkelig trykker i vårt samfunn: skyggesidene ved den seksuelle revolusjon.

Det å leve sjenerøst med både hus og hjerte, virker ikke å være en kristen valgmulighet, men forpliktelse.

Hva om det som ser ut som en omvei, faktisk er Guds omsorg?

Som en kristen, med en god kristen oppvekst, har det alltid vært klart for meg at abort er feil.

Når mennesker dekonstruerer troen, tidligere bekjennelser svekkes og menighetsengasjementet avtar, er det ofte i virkeligheten en omvendelse til samtidens sekulære script. Men sannheten består. Skriftene peker på Jesus.

Det er ikke sosiale medier eller samtidens kvinnebevegelser som leder oss til sannheten.

Kristenfolket må våge å ta med både meninger og mot utenfor sine frikirkelige lagerbygg og hvitmalte bedehus.

Når normer oppløses og nytelse opphøyes, røpes et skremmende lavt syn på selve kroppen.

La oss ikke velge side, men velge Jesus.

Vi henter fort vår bekreftelse fra vår relasjonsverdi overfor andre og vår prestasjonsverdi i møte med hva vi får til.